Kronisk smerte

Hva hjelper?

Kroniske smerter er dessverre mer vanlige enn vi tror. Rundt 3 av 10 voksne (30 %) oppgir at de har langvarig smerte. Definisjon av kronisk smerte er vedvarende, eller stadig tilbakevendende smerte med varighet på tre måneder eller mer. Det kan være snakk om smerte som er til stede hele tiden, eller som kommer og går.

Smerte er en viktig årsak til langtidssykefravær og uførhet og derfor viktig å gjøre noe med.

To hovedtyper langvarig smerte:

  • Nevropatisk smerte: skyldes skade i nervesystemet, som f.eks. ved fysisk traume, hjerneslag, senskader etter cellegiftbehandling osv.
  • Nosiseptiv, eller inflammatorisk smerte: skyldes skader eller sykdom i vev som f.eks. leddgikt, betennelse i muskulatur, artrose osv.

Langvarige smerter kan føre til psykiske plager. Smertene er gjerne fulgt av depresjon og kan føre til symptomer som slitenhet, fordøyelsesproblemer og søvnforstyrrelser. Studier viser at forekomsten av langvarig smerte øker med alder og det er flere kvinner enn menn som er rammet. Både arv og miljø kan ha betydning.

Flere kvinner enn menn rammes

Langvarig smerte er mer utbredt blant kvinner enn menn (Fillingim, 2009; Steingrimsdottir, 2017). Kjønnsforskjellene er moderate når det gjelder smerte generelt, men betydelig større for smerter som er utbredt flere steder i kroppen (Mansfield, 2016)

Forskjellen mellom kjønnene gjenspeiles også i uførestatistikken der mer enn dobbelt så mange kvinner som menn har muskel- eller skjelettsykdom som hoveddiagnose (NAV.no). For slike sykdommer er som regel smerte det viktigste og enkelte ganger det eneste symptomet.

Typiske kroniske smertetilstander:

  • artrose (slitasjegikt),
  • artritt (leddbetennelse)
  • angina pectoris
  • osteoporose (benskjørhet)
  • fantomsmerter
  • ryggsmerter
  • nakkesmerter
  • skuldersmerter
  • hodesmerter
  • muskelsmerter og psykogene tilstander som gir kroppslige symptomer på psykisk besvær (mest vanlig er depresjon og angst).

«Smerter er trolig den vanligste grunnen til at pasienter oppsøker helsevesenet.»

Behandling av langvarig smerte er rettet mot den primære sykdommen som gir smerte, altså årsaken, bruk av smertestillende legemidler, kirurgi, fysioterapi, og psykologiske tilnærminger.

Det finnes også andre alternativer til smertelindring, dette skjer ved at kroppen stimuleres til å produsere smertestillende stoffer: endorfiner. Endorfinproduksjonen øker ved akutte smerter, men avtar igjen dersom smerten blir kronisk eller underbehandlet. Minst produseres det hos deprimerte, sengeliggende pasienter. Mest produseres det hos pasienter som er i aktivitet, er optimistiske og som føler trygghet. De frigjøres også under behandling med akupunktur og ved transkutan nervestimulering (TENS).

Akupunktur og kroniske smerter

Akupunktur nevnes som behandling i flere kliniske retningslinjer og veiledere i Norge, som ved kroniske korsryggsmerter, TMD-kjeveleddssmerter, bekkenleddsmerte (bekkenløsning), spenningshodepine, nakkesmerter og migrene.

Akupunktur benyttes ofte i forbindelse med kroniske smerter. Målet med behandlingen består i å forsøke å lindre smerte, redusere en eventuell betennelse og bidra til raskere reparasjon. Dersom pasienten plages med søvnforstyrrelser, slitenhet og/eller fordøyelsesproblemer vil akupunktøren også ha fokus på å bedre dette gjennom behandling.

En akupunktør vil ofte gi forslag til livsstilsendringer dersom dette kan bidra til at pasienten blir bedre. Mange kan i tillegg til akupunkturbehandling, ha nytte av opptrening i samarbeid med en fysioterapeut eller en personlig trener. Avspenningsøvelser og psykoterapi kan også være til god hjelp for å bygge opp ny tro på egen helse og finne bedre mestringsstrategier, noe som kan ha en positiv innvirkning både på humør og symptomer.


(informasjon hentet fra FHI, akupunktur.no, NHI)